Untitled Document

0 kontroll.

På mandag våknet jeg litt småkvalm. Tenkte at det var godt å komme seg ut en liten tur med Lezi og få seg litt luft før vi skulle dra for å se på vridere, fliser til gang og bad, gulvbelegg til vaskerom, pelletsovner+++....!!! Her vi bor nå, ligger det en del gjenstander rundt omkring som Lezi kan skade seg på, dersom hun kommer i full fart og løper bort i det, så jeg har henne alltid i flexibånd når vi bare skal rusle litt rundt ute her. Denne gangen klarte hun å komme seg ut av halsbåndet. Hva så?? Det er jo bare å rope på henne, ikke sant? Hun er jo så snill og kommer (nesten) alltid
på innkalling. Jeg ropte. Hva skjer? Jo, hun har jo funnet ut at hun er fri som fuglen!!! Hun får den spesielle "looken" - gnistrer i øynene - som bare sier: Jeg er "Ronja den store" - skøyerjenta som vet å utfordre humøret til "mor". Du ser at hun vet så utrolig godt at jeg er henne helt underlegen når det gjelder fart og unnamanøvrering. "HI-HI, du får ikke tak i meg. Bare prøv!!!" Vi var litt ute
på et jorde da hun glapp ut av halsbåndet, og da jeg så "looken", skjønte jeg at her er det ikke
noe vits i å rope mer enn en gang. Jeg begynte heller å løpe i en annen retning og hun kom jo etter, men bare for å akselrere forbi meg. Er det noe som gjør en mer forbanna enn å føle at man har 0 kontroll på bikkja??!!! Å Lezi da, som jeg har trodd at jeg har hatt litt kontroll på i det siste. For en nedtur!!! Når jeg trener med henne ute her, kommer hun jo alltid på plass og hun er så flink. Det er bare det at Lezi er så smart at hun skjønner veldig godt forskjell på når vi er ute for å trene og ikke - her gjør jeg nok noe galt, som ikke får henne til å gjøre det hun lærer under trening når jeg trenger det. De fleste vil nok si at hun ikke har nok respekt for meg, og ikke gidder helt å gjøre som sjefen sier, men jeg synes det er vanskelig å oppnå denne respekten. Forslag tas i mot med takk. Da uten å være "brutal" - jeg nekter å riste respekt i bikkja mi....!!!! (Anm: OK, Susan, hun
er din, men det tenker jeg jo ikke på til daglig :o) ) Jeg stakk hodet inn av døra og ropte på Christensen - "far" bruker å ha 100% sikker innkalling. Men hvor er Lezi nå?? 1000 tanker flyr igjennom hodet, de fleste ikke veldig positive. "OK, ikke bli redd nå Marit. Hun har kun vært ute
av syne i toppen 15 sekunder. Tenk klart. Hvor vil hun dra? Jo, til naboen som legger ut brød til fuglene." For å være ærlig, det siste var det Øivind som sa, jeg var bare forvirra..... Riktig, der var hun. Så kom hun løpende så flott i mot oss, bare for å vise seg frem og ta en sving innom ny-huset vårt og hilse på en av snekkerne. Deretter nedover veien vår og mot en annen nabo. På vei dit snudde hun faktisk og kom til oss. Da var det bare å "grabbe" tak i henne. Det er da jeg har lært
på kurs at man ikke skal sette på båndet, men slippe henne fri for så å kalle henne inn igjen. Jeg hadde ikke helt det rette humøret for å gjøre alt hva jeg har lært akkurat da.
Det er så populært for tiden å ha egen personlig trener - jeg kunne heller tenke meg en egen hundeinstruktør som fotfulgte meg 24 timer i døgnet. Kanskje vi da kunne oppnå litt annet enn
0 kontroll..???
Hvordan det gikk med kvalmen? Jo, den forsvant. Pulsen og humøret tilsa at jeg fikk nok luft i trynet - hyperventilering kaller man det.....

	0 kontroll. På mandag våknet jeg litt småkvalm. Tenkte at det var godt å komme seg ut en liten tur med Lezi og få seg litt luft før vi skulle dra for å se på vridere, fliser til gang og bad, gulvbelegg til vaskerom, pelletsovner+++....!!! Her vi bor nå, ligger det en del gjenstander rundt omkring som Lezi kan skade seg på, dersom hun kommer i full fart og løper bort i det, så jeg har henne alltid i flexibånd når vi bare skal rusle litt rundt ute her. Denne gangen klarte hun å komme seg ut av halsbåndet. Hva så?? Det er jo bare å rope på henne, ikke sant? Hun er jo så snill og kommer (nesten) alltid på innkalling. Jeg ropte. Hva skjer? Jo, hun har jo funnet ut at hun er fri som fuglen!!! Hun får den spesielle "looken" - gnistrer i øynene - som bare sier: Jeg er "Ronja den store" - skøyerjenta som vet å utfordre humøret til "mor". Du ser at hun vet så utrolig godt at jeg er henne helt underlegen når det gjelder fart og unnamanøvrering. "HI-HI, du får ikke tak i meg. Bare prøv!!!" Vi var litt ute på et jorde da hun glapp ut av halsbåndet, og da jeg så "looken", skjønte jeg at her er det ikke noe vits i å rope mer enn en gang. Jeg begynte heller å løpe i en annen retning og hun kom jo etter, men bare for å akselrere forbi meg. Er det noe som gjør en mer forbanna enn å føle at man har 0 kontroll på bikkja??!!! Å Lezi da, som jeg har trodd at jeg har hatt litt kontroll på i det siste. For en nedtur!!! Når jeg trener med henne ute her, kommer hun jo alltid på plass og hun er så flink. Det er bare det at Lezi er så smart at hun skjønner veldig godt forskjell på når vi er ute for å trene og ikke - her gjør jeg nok noe galt, som ikke får henne til å gjøre det hun lærer under trening når jeg trenger det. De fleste vil nok si at hun ikke har nok respekt for meg, og ikke gidder helt å gjøre som sjefen sier, men jeg synes det er vanskelig å oppnå denne respekten. Forslag tas i mot med takk. Da uten å være "brutal" - jeg nekter å riste respekt i bikkja mi....!!!! (Anm: OK, Susan, hun er din, men det tenker jeg jo ikke på til daglig :o) ) Jeg stakk hodet inn av døra og ropte på Christensen - "far" bruker å ha 100% sikker innkalling. Men hvor er Lezi nå?? 1000 tanker flyr igjennom hodet, de fleste ikke veldig positive. "OK, ikke bli redd nå Marit. Hun har kun vært ute av syne i toppen 15 sekunder. Tenk klart. Hvor vil hun dra? Jo, til naboen som legger ut brød til fuglene." For å være ærlig, det siste var det Øivind som sa, jeg var bare forvirra..... Riktig, der var hun. Så kom hun løpende så flott i mot oss, bare for å vise seg frem og ta en sving innom ny-huset vårt og hilse på en av snekkerne. Deretter nedover veien vår og mot en annen nabo. På vei dit snudde hun faktisk og kom til oss. Da var det bare å "grabbe" tak i henne. Det er da jeg har lært på kurs at man ikke skal sette på båndet, men slippe henne fri for så å kalle henne inn igjen. Jeg hadde ikke helt det rette humøret for å gjøre alt hva jeg har lært akkurat da. Det er så populært for tiden å ha egen personlig trener - jeg kunne heller tenke meg en egen hundeinstruktør som fotfulgte meg 24 timer i døgnet. Kanskje vi da kunne oppnå litt annet enn 0 kontroll..??? Hvordan det gikk med kvalmen? Jo, den forsvant. Pulsen og humøret tilsa at jeg fikk nok luft i trynet - hyperventilering kaller man det.....