Arne, Gunn og Katrine hentet Lex 30. august.

Førstkommende helg er det treff på Oppdal, og da møtes vi igjen.
Vi gleder oss ubeskrivelig mye til å se Lex og de andre småtassene - og deres eiere så klart :o)

Nå har vi to koseklumper i stua. Den ene gjestesenga har "mistet" beina og har blitt hundeseng i stedet........

Synkron-tygging :o)

Det tyggebeinet som mor har, er alltid det beste.....

Ut på tur aldri sur - og det er jammen sant. Blidere jente skal du lete lenge etter.

Kattene våre er utrolig tålmodige. Gamle Sivert på 14 år vet vi jo er tålmodigheten selv, så det overrasker oss ikke at hun takler Selma bra. Vi var litt mer usikre på Emilie, men hun skjønner så godt at Selma bare er en liten valp og finner seg i hennes små "overfall".

På skogstur.

Det er to minutter til det sprutregner - se de mørke skyene bak. Akkurat da finner jeg så klart på at jeg vil ut og ta mor-og-barn-bilder. Resultatet kan ikke bli all verden......

Jeg får noen meldinger (tusen takk for det!!!!) fra valpekjøperne om alt hva Selma sine søsken allerede kan. Selma kan ingenting - bortsett fra å være verdens herligste :o) Derfor tenkte jeg at her må det trenes, så det har vi begynt med i dag. Nei, jeg bruker ikke å trene på "Sitt" forann meg, men det var ikke det vi trente på akkurat her da - det blir ikke alltid helt som man har tenkt. Det var "Stå" vi skulle øve på.....

Da får vi prøve å lokke den bakenden opp fra gresset.....

Sånn ja, flink jente - Stååååååå.


I nedoverbakke er det ingen som ser ut som en champion....
Det skal bli morsomt når Selma og jeg skal inn i utstillingsringen - du får i hvert fall noe å le av. Jeg mangler utstillings-genet og skjønner derfor ingenting av det "spillet" der. Jeg kan godt finne på å løpe i feil retning inne i ringen eller være så opptatt av den 4-beinte skapningen ved siden av meg at jeg løper ut av ringen - det har jeg faktisk klart å gjøre en gang med Bashir....

Til toppen av siden.