30.10.05: På sportreninga i dag har det vært litt varierende resultater, og vi, Øivind og jeg, har gjort en del feil som vi har lært av. Lezi så første gang Øivind gikk ut, og da hun skulle gå dette sporet, var det nesa rett i bakken og hun raste av sted. Nå prøvde vi oss med en del lenger avstand enn sist og jeg hadde ikke sett hvor Øivind gikk. Jeg måtte altså bare stole på at Lezi gikk riktig og følge på - morsomt! Første feil som ble gjort i dag, var at Øivind hadde gått en liten sving tilbake for å finne et sted å gjemme seg ordentlig på. Da Lezi nærmet seg enden av sporet gikk hun derfor på overværet siste stykke og ikke på sporet, fordi det var for krapp sving. Jeg kunne nok med fordel holdt igjen litt av farten på henne. Ellers var dette veldig bra av Lezi.
Andre spor så ikke Lezi at Øivind gikk ut. Da vi kom nedover stien og nærmet oss sporstart, og jeg satte på henne selen, fikk hun teften av Øivind og ville absolutt ikke gå på sporet. Hvorfor i all verden skulle hun det når hun allerede hadde funnet ut hvor han var?!! Her gjorde vi feil nummer to; vi hadde altså ikke tenkt på vinddraget. For oss virket det jo helt vindstille i dag, og dette lille draget som nok var i lufta, var ikke i tankene våres i det hele tatt. Det var helt umulig å få henne på andre tanker og vi måtte bare avslutte.
For at vi skulle, forhåpentlig vis, avslutte vellykket, prøvde vi oss med et noe kortere og veldig lett spor til slutt, noe som gikk bra.
Lezi er litt "gira" når hun skjønner at vi skal på sportrening. Når vi kommer fram har hun helt glemt det med å gå pent i bånd, men jeg får beskjed om at jeg ikke skal dempe arbeidslysten hennes, så jeg henger etter over glatte steiner og sleipe røtter. Ja, ja, vi er litt av et syn her også.......