Lezi og jeg har begynt på nytt dressurkurs. Det var 17. mai, da vi var på skogstur, at vi møtte Kari, en nabo, med sin irske setter, Trym. De skulle begynne på dressurkurs. Det var bare så leit at så få hadde meldt seg på når Aurskog Jeger- og Fiskerforening hadde fått tak i en så flink instruktør. "Kanskje vi kan være med?" spurte jeg, og det kunne vi. Nå har vi vært av gårde to kvelder. Jeg, som knapt nok slår i hjel ei flue, kan vel ikke akkurat si at jeg sklir helt inn i miljøet..... :o) De har litt andre fritidsinteresser enn meg. Instruktøren driver med fuglehunder, og er nok etter min mening litt gammeldags i sine metoder, men Lezi og jeg møter opp og gjør hva vi synes passer oss. Jeg har det ikke som noe mål å nappe hode av hunden min..... Nå skal jeg ikke bare være negativ, han er flink på mange måter. Det viktigste er at vi får trent litt - jeg må ærlig innrømme at jeg er litt sløv når vi ikke går på kurs. Denne instruktøren her er en litt militant, streng type, så jeg tør ikke noe annet enn å gjøre "hjemmeleksa".... Lezi var veldig flink første kvelden. Oppførte seg helt eksemplarisk, og jeg var så optimistisk etter kurset. "Dette kommer til å gå bra!" Kari og jeg har også trent litt sammen på bl.a. å møte hverandre oppe på veien her uten at hundene skal nappe og dra mot den andre. Dette gikk over all forventning for både Lezi og Trym, så vi to to-beinte var helt i "himmelen"! Så kommer kurskveld nummer to. Lezi var helt rabiat. Hun skulle absolutt bort til alle - hoppa og spratt, nappa i båndet slik at mine senefester "skrek". Noen av jakthundene kan jo være litt ulåtende - noe hun også viste at hun kunne være - småbjeffa og pep. Når vi skulle begynne med selve treningen, var det helt umulig å få kontakt med henne. Jeg må ærlig innrømme at blodpumpa gikk litt raskere enn vanlig da og jeg hadde mest lyst til å gå hjem! Problemet er at hvis jeg virkelig forteller henne hva jeg mener, synes hun jeg er så streng og dum at hun vil i hvert fall ikke ha noe med meg å gjøre på lenge. Da er det lett å oppnå kontakt..... Jeg må prøve å gjøre meg interessant og bruke godbiter, og det ble bedre etter hvert også denne gangen. Så er hun utrolig flink ei stund - helt til hun begynner å kjede seg. "Hallo du mor, kan vi ikke finne på noe litt mer givende enn å snuble rundt her?" Jeg på min side blir litt flirfull av "militanten" midt ute på plassen; "Høyre om mars - helt om holdt - venstre om lett jogg.....!!!!" Pliktoppfyllende som vi er, følger vi ordre, mens Lezi etterhvert begynner å henge litt med hodet. Da er det godt med ei pause hvor hun får litt vann og må stå bundet alene. Da jeg kommer og henter henne igjen, er hun jo så glad for å se meg og har nytt pågangsmot. Dette er litt om hva vi driver med for tiden. Nå gleder jeg meg til å treffe mange av dere på RR-dagene. Kjenner jeg Lezi rett, viser hun i hvert fall ikke hva hun har lært en slik dag - hun skal vel hoppe og sprette til alle kanter, ønsker å hilse på absolutt alle mens jeg henger etter som et slips......