13.11.05: Søndag morgen og fint vær. Som alltid blir det jo litt seint før man kommer seg i seng på lørdagskvelden (og alle andre kvelder for den sags skyld), men det er allikevel godt å komme seg opp og i klærne og ut med bikkja. (I vært fall deilig når man har kommet seg opp. Når man ligger der under den varme dyna og ser at klokka nærmer seg stå-opp-tid litt tidlig på en søndagsmorgen, lurer man jo til tider hva som feiler en. Andreas er jo så stor nå, og man kunne bare sove lenge og ta seg en lang frokost, kose seg med en kopp te og noe å lese på. Men nei da, bikkje skal man ha og opp må man.....)
I dag måtte vår brukshundinstruktør, Roger, jobbe, så derfor var det Line Mette som hadde tatt på seg å trene oss. Oppmøtet var ikke så veldig bra. Utenom oss, var det bare Lajla (søstera til Rita Aass, fant jeg ut i dag!) med sin Leonberger Nikita. Line Mette har ikke trent så mye spor, men har helt dilla på rundering, derfor lurte hun på om vi ville lære litt mer og prøve oss på det, og det ville vi jo så klart. Etter at hun hadde forklart litt om rundering, slapp vi ut Lezi fra bilen og Line Mette lekte litt med henne. Til nå har ikke Lezi hatt så stor interesse av leker, men det har forandret seg i det siste. Nå kan hun faktisk synes at dra-lek kan være litt morsomt, og vi kan bruke det som belønning i noen tilfeller. Line Mette ville først se litt hvordan Lezi er. Hun har jo i kurssammenheng vært borte i hunder som ikke ville tørre å løpe inn i skogen for å finne henne. Hun fant fort ut at dette ikke ville bli noe problem med Lezi :o) Line Mette dro til skogs, og man måtte virkelig "gjøre seg tung bak" for å klare å holde Lezi tilbake. Når vi koblet henne fri, var det full fart inn i skogen og fant Line Mette med en gang, hun tok tak i leka, men ville ikke bære den med seg tilbake til oss, men vi koblet på henne båndet igjen og det gikk over kvist og kvast tilbake for å finne Line Mette. Du så virkelig at Lezi likte dette. Vi hadde så klart glemt å ta med oss lekene som Lezi liker å drive med, så vi prøvde neste gang med en pinne. Hun finner seg ofte en pinne og løper med når vi er på skogstur. Hun var like ivrig neste gang Line Mette gjemte seg, men pinnen klarte jo Lezi mer eller mindre å tygge opp på vei tilbake til oss.... Siste gang var det Lajla Lezi skulle finne igjen, så Line Mette så litt bedre hvordan Lezi var, og hun hadde vel knapt sett noen hund som var så ivrig på sin første rundering-trening. Vi fikk høre at her har vi en utrolig flott hund å jobbe med. Når hun kom tilbake etter å ha funnet Lajla, og Øivind skulle være med henne ut og finne henne igjen, ja da hadde hun absolutt ikke tid til å gå utenom en stor haug med kvist, så Øivind snubla og gikk på tryne. Lezi har ikke tid til å ta hensyn til slike to-beinte krøplinger i terrenget.....
Nok en gang har vi hatt positive opplevelser sammen med Lezi. Vi har det så mye morsomt sammen, så da får heller "langsomme" søndagsmorgener være...